Realismen og nyrealismen

Realismen og nyrealismen er to litterære epoker som har fellestrekk, men også mange ulikheter. Begge retningene beskriver realistisk menneskers liv, i motsetning til romantikken og nyromantikken som ga en forskjønnet utgave av det virkelige liv. Innen realismen er det kunnskap og fornuft som er styrende.

Forskjellen mellom retningene er hvilket syn de hadde på mennesket og hvordan tidsperioden påvirket innholdet. Realismen oppstod på midten av 1800-tallet og har blitt kalt for «kritisk realisme», mens nyrealismen oppsto på 1900-tallet og har blitt kalt for «etisk realisme». Dette kommer jeg tilbake til og forklarer videre i teksten.

Navnet «kritisk realisme» oppkom fordi forfatterne var kritiske til moral, maktmisbruk og samfunnsforhold i sin egen tid. Realistene var opptatte av samtiden og beskrev borgerlige menneskers liv. Eksempler på dette er Ibsens «Hedda Gabler» og «Et dukkehjem». De har et syn på mennesket som fremmer tanken om at alle har muligheten til å aktivt påvirke sin egen situasjon. Forfatterne var både autorale, de kunne fortelle om alt det logiske i den ytre i handlingen, og allvitende. Allvitende betyr at fortelleren i tillegg til å stå utenfor handlingen kunne beskrive hvordan karakterene følte og tenkte.

Kjente forfattere fra realismen er blant annet Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland, Amalie Skram, Jonas Lie, Sigbjørn Obstfelder og Camilla Collett.

Dette skiller seg mot nyrealistene som var opptatte av å drøfte moralske og etiske problemstillinger. Kjennetegn ved denne perioden var at handlingene var virkelighetsnære og samfunnsengasjerte. Det var vanlig å skildre alminnelige menneskers livsvilkår, det vil si arbeiderklassen. Yrkesgrupper som ble skildret var blant annet fiskere, bønder, gruvearbeidere og rallarer. Arbeiderbevegelsen og verdenskrigene hadde stek påvirkning i denne litterære perioden. Brytningen mellom bondesamfunnet og industrialismen var et hett tema, og forholdet mellom fortid og framtid ble behandlet.

I kjølvannet av de store samfunnsendringene valgte mange forfattere å la handlingen utspille seg i fortida, for eksempel i middelalderen. Ved å la handlingen utspille seg i en annen tidsepoke ble det satt en god ramme for å drøfte moralske dilemmaer. Et eksempel på det er «Kristin Lavransdatter» av Sigrid Undset.

Ytterligere kjennetegn for denne perioden var den såkalte «dannelsesromanen». I «dannelsesromaner» får leseren følge en persons utvikling gjennom livet, hvordan denne påvirkes av eksempelvis sine reiser og møter med andre mennesker. Formen var ofte optimistisk, personen utvikledes til et sannere og helere menneske. Vanligvis hadde også romanene et bredt persongalleri og handlingen var kronologisk oppbygget. Det sies at «nyrealistene forklarer menneskene men dømmer dem ikke». Romanen «Medmenneske» av Duun er et godt eksempel på dette.

Det oppkom også splittelser mellom forfatterne i denne litterære perioden.  Det ble spesielt synbart i mellomkrigstiden der blant annet kristent og politisk ståsted ble debattert. I tillegg presenterte psykoanalytikeren Sigmund Freud sine teorier og rystet om de gamle ideene om oppdragelse, seksualitet og moral. Kulturdebatten delte altså forfatterne opp i to grupperinger; «de konservative» og «de radikale». «De konservative» var motstandere av det nye, de forsvarte kirken og var antikommunister. «De radikale» ønsket forandring og kritiserte systemer som kunne virke undertrykkende og angstfremkallende hos folk, i tillegg var mange kommunister.

Kjente norske forfattere fra realismen er blant annet Sigrid Undset, Olav Duun, Oskar Braaten, Knut Hamsun og Arnulf Øverland.

"Sværmere" av Knut Hamsun

Handlingen utspiller seg på et lite handelssted i Nordland. Handlingen er krydret med maktkamp, erotikk og et persongalleri med karakteristiske trekk som fremstilles på en lattervekkende måte.

Romanen åpner med at vi blir kjent med den nytilsatte presten på Rosengård og hans forknytte kone. De beveger seg blant sosieteten, der handelsmannen Mack har en ubestridbar status. Han er den mest

velstående og fremdragende kremmeren i bygda og eier en fiskelims-fabrikk i tillegg til både fartøy og fiskenot. I denne bygda bor også en «pikenes Jens» ved navn Rolandsen, han er telegrafist. Hans store ambisjon er å gjøre det minst like godt som Mack, og med det som mål bedriver han både med svermeri og industrispionasje.

Gjennom Rolandsen blir vi kjent med mange snodige personer. Deriblant hans meget strenge forlovede Marie van Loos og hans hjertes mål Elise som er Mack sin datter. Vi møter de rivaliserende fiskerne Levion og Enok som strider om jobben som kirketjener.  I tillegg møter vi klokkerenes datter Olga som er forelsket i Fredrik, Mack sin sønn.  I løpet av romanen utvikles det både intriger, maktkamper og kjærlighetshistorier. Det er Rolandsen som fører handlingen fremover.

Rolandsen fremstilles som bygdas bråkmaker siden han både drikker, slåss og flørter uten de minste skrupler.  Men han er litt av en «Petter smart», siden han ut fra sin spionasje utvikler et fiskelim som er bedre enn det Mack produserer. Begrensningen er at han ikke har kapital til å ta patent på sin oppfinning slik at han kan sette i gang en produksjon. Posisjonene forandres etter et innbrudd hos Mack der det utloves en stor dusør til den som kan oppklare tyveriet. Kriteriene er at dusøren skal utbetales uansett om det var tyven som melder seg eller om det ble gitt opplysninger som avslører tyven. Rolandsen ser sin sjanse og melder seg som skyldig. Han får pengene, patentet og vinner i tillegg selveste datteren til Mack! Romanen har en åpen slutt og alt tyder på at den er lykkelig. Det virker som om Olga får sin Fredrik og Rolandsen sin store kjærlighet Elise.

Trailer til filmen "Telegrafisten" som bygger på romanen "Sværmere":

Persongalleri:

Ove Rolandsen

Bygdas sjarmør, bråkmaker, telegrafstasjonens bestyrer, telegrafist og oppfinner. Etter at han ble avvist av Elise Mack ble han forlovet med jomfru van Loos. Forlovelsen varer ikke lenge.

Handelsmannen Mack

En rik kremmer som dominerer fiskeindustrien i Nordland og er høyt vurdert i sosieteten. Far til Elise og Fredrik.

Elise Mack

Datter av handelsmann Mack. Hun er stolt, bevisst og selvstendig. Ut i handlingen blir hun forlovet med kaptein Henriksen.

Presten

En yngre mann som er meget dominant overfor sin kone. Han fremstår som rik, men alt tyder på at det kun er en fasade som han prøver å opprettholde. Han er en meget god kirketaler.

Prestefrua

Kommer fra en velstående familie og ønsker å nyte overklassens privilegier. Hun vil fremstå som rik, selv om hun ikke lengre har de økonomiske forutsetningene. Prestefrua blir kuet av sin man og fremstår som en uselvstendig og upraktisk kvinne med en barnslig oppførsel.  Med en stor naivitet svermer hun for Rolandsen. Hun opplever erotisk spenning i møtet med ham, men disse følelsene blir ikke gjengjeldt.

Enok

Er fisker og bygdas ryktespreder, men det han sier og gjør er grundig og gjennomtenkt. Han er opptatt av å bli positivt oppfattet, for deretter å dra nytte av dette. Det er egentlig Enok som er tyven i romanen. Han bruker pengene han stjeler til å være generøs med kirken for dermed å øke sine muligheter til å bli kirketjener. Etter hvert får han denne stillingen. En merkverdighet ved ham er at han kun har et øre, det andre mistet han i kamp med Levion og han har dessverre mye øreverk i det gjenstående øret.

Marie van Loos

Jomfruen på prestegården som er både dydig og praktisk lagd. Hun er av hollandsk opprinnelse, snakker bergensk og er dermed rappkjeftet. Hun er forlovet med Rolandsen og finner seg ikke i at han flørter med andre. Livssynet er bundet av moral. Det er moralen som styrer, ikke kjærligheten. Hun blir bedratt av Rolandsen og det finner hun seg ikke i.  Dyden og æren leder til at hun bryter forlovelsen. Vinklingen til framstillingen av van Loos gjør at hun oppfattes som ganske usympatisk.

Klokkerdatter Olga

En enkel skjønnhet, både med tanke på sin sosiale opprinnelse og hennes naturlige personlighet. Hun lever under en økonomisk knapphet og er forelsket i handelsmannen Mack sin sønn Fredrik. Hennes naivitet og yndighet fremmer Rolandsens erotiske følelser. Han smigrer og begjærer henne, men selv om hun er ung klarer hun å avvise ham på en pen måte. Til slutt forlover den fattige klokkerdatteren seg med rikmannssønnen Fredrik.

Det mest sentrale i romanen er at den speiler både en fysisk og sosial reise. Flere av karakterene foretar en klassereise både i forhold til kjærlighet og økonomi. For eksempel Olga og troligvis også Rolandsen øker sin status gjennom giftemål. Dette samstemmer også tidsmessig med romantikken der reiser var essensielt.

Les mer om Knut Hamsun her.

Typisk norsk

Helt fra begynnelsen av 1800-tallet har det foregått en rivende språkstrid i Norge. I første delen av 1900-tallet spisset det seg til mellom målformene bokmål og nynorsk. Det ble gjort flere reformer i disse

skriftspråkene for at de sakte men sikkert skulle smeltes sammen til det som kalles samnorsk. I begynnelsen av 1900-tallet bygget argumentene tilknyttet språkstriden hovedsakelig på nasjonale verdier. Et mål var at riksmålet skulle fornorskes. Et sterkt argument var at nasjonalfølelsen skulle holdes like sterk som på 1800-tallet, og at Norge med et eget språk tydeligere skulle framstå som et selvstendig rike. Utover 1900-tallet ble det også argumentert ut fra sosiale verdier. Dette kommer til uttrykk ved at noen språkformer framsto som mer dannet enn andre.

Arnulf Øverland var en av de som offentlig protesterte mot endringer i bokmål. Ett eksempel på det er hans kjente foredrag «Er vårt språk avskaffet». I stor grad fikk offisielle forandringer i nynorsk og bokmål lite gjennomslag. Grunnen til dette var at allmuen ønsket å skrive på den måten som var naturlig og som de var vant til. Bokmålsformen fikk styrket sin status under 2.verdenskrig. Dette kom i kjølvannet av at nasjonale helter fra krigen skrev på tradisjonell bokmål. Ut fra den ærverdige respekten som folket hadde ble det en utfordring å kritisere det skriftspråket de brukte. Likevel fortsatte arbeidet for samnorsk langt ut på 1900-tallet. I 1952 ble det opprettet et språknormeringsorgan med navnet «Norsk språknemnd». Mennesker var fortsatt imot samnorsk. Et eksempel er «Foreldreaksjonen mot samnorsk» sitt arbeid med å «rette» opp de nye formene som hadde blitt benyttet i skolebøker. De strøk over disse formene og skrev inn de mer tradisjonelle.

Samnorsken fikk altså ikke gjennomslag på 1900-tallet og i 1972 ønsket staten en språkfred. «Norsk språkråd» ble opprettet for å få språksaken ut av politikken. På 1990-tallet handlet ikke lenger språkdebatten så mye om forholdet mellom nynorsk og bokmål, men i stedet om norsk og engelsk. Staten ønsket ikke at det norske skriftspråket skulle trues av utenlandske språk og at det norske skriftspråket skulle få svekket status. Dermed ble det utarbeidet atskillige forslag til en norsk skrivemåte av utenlandske ord. Store deler av befolkningen mente at dette var unødvendig og kunstig siden ordene opprinnelig ikke hadde noe norsk synonym. Dette gjaldt for eksempel datarelaterte begreper. Mange anser at statens tiltak for å påvirke språkutviklingen gjennom 1900-tallet var et skralt prosjekt siden deres forslag hadde så lite gjennomslagskraft.

Modernismen

Modernismen er en kulturell bevegelse som har preget verden siden 1890. Denne bevegelsen kommer til uttrykk blant annet innen litteratur, musikk og kunst. Det som kjennetegner modernismen er den eksperimentelle nyskapingen. Retningene som går under fellesbetegnelsen «modernismen» bryter med de tidligere periodene og kan betraktes som mye mer sammensatt og mangfoldig. Dette henger sammen med den store utviklingen fra slutten av 1800-tallet med teknologiske nyvinninger, globalisering og kraftige endringer i forbindelse med de sosiale samfunnsforholdene.  

Likt som andre kulturelle strømninger oppsto ikke heller modernismen over natten. Den bærer spesielt preg av de to forløpende bevegelsene impresjonismen og symbolismen. Impresjonistene var opptatt av «å fange øyeblikket» i sin kunst. De mente at virkeligheten ikke ble oppfattet så detaljert som naturalistene ga uttrykk for, men at den i stedet ble registrert som noen glimt hvor bare noen konkrete sider ved virkeligheten sto i fokus. Kunstnerne som virket innen symbolismen var i motsetning til impresjonistene og realistene ikke opptatt av den ytre virkeligheten. De flyttet i stedet fokuset over på individet og ønsket gjennom kunsten gi uttrykk for den indre tilstanden til mennesker. Munch var en sentral kunstner innen symbolismen. Fargene i disse maleriene var ikke naturtroe men i stedet symbolske, og ble ofte brukt for å uttrykke og forsterke følelser. Impresjonismen og symbolismen påvirket modernismen på forskjellige områder. Hva som kjennetegnet dem begge var at de ikke framstilte naturen like detaljert som tidligere kunstperioder, men i stedet ønsket å sette fokus på konkrete elementer eller følelser.

Modernismen var som tidligere påpekt meget eksperimentell. Utviklingen på ulike samfunnsområder inspirerte til kraftig endring på kulturelle arenaer. «Ny virkelighet, nytt språk» var et motto som blant annet

sto kunstneren Picasso nærme. Han benyttet seg av helt nye maleteknikker.  For eksempel malte han bevisst motiver med en form som ikke stemte overens med virkeligheten. Slike teknikker skulle uttrykke noe mer enn det som kunne observeres. Videre kjennetegnes modernismen ved at den hadde et ganske negativt syn på utviklingen i samfunnet. Utvikling og vitenskap var en trussel for enkelte da omfangsrike forandringer krever stor tilpasningsdyktighet. Modernismen var et uttrykk for framtidspessimisme, fremmedgjørelse og skepsis.

Modernismen hadde sin oppblomstring i Europa rundt 1890, men dette medførte ikke at den utkonkurrerte alle andre retninger. Parallelt med modernismen sto tradisjonalismen, en retning som sto sterkere enn modernismen. Tradisjonalistene mente at alle skulle forstå kunsten, mens modernistene i stedet hevdet at den skulle utfordre menneskeheten. Det er interessant hvordan kunsten har utgjort et spenningsfelt mellom ulike retninger og hvordan det har påvirket vår forståelse for hva kunst kan bidra med.

Trainspotting

Filmen «Trainspotting» er regissert av Danny Boyle og kom ut i 1996. Filmen er basert på Irvine Welsh sin roman med samme navn. Handlingen utspiller seg på 80-tallet i en av Edinburghs forsteder. Den handler om en gjeng med ungdommer der de fleste er heroinavhengige, blant annet hovedpersonen Mark Renton. Gjennom filmen prøver Renton å få bukt med sin avhengighet, men dette skal by på mange utfordringer. Videre kommer jeg til å gi en framstilling av traileren til denne filmen.

Handlingen kommer hovedsakelig frem gjennom en scenisk fremstilling der dialog og det visuelle driver handlingen. I begynnelsen av traileren er det til en viss grad uklart hva filmen dreier seg om, men etter hvert legger filmskaperen ut ledetråder i forhold til hva som er essensen i filmhandlingen. Eksempel på dette er at seeren får se at de forskjellige karakterene tar ulike former for dop, og i tillegg får man et innblikk i hvilke illusjoner og reaksjoner de narkotiske stoffene kan lede til. I tillegg er også virkemidler som lyd en viktig del av hvordan seeren opplever traileren. Bakgrunnsmusikken består av en kort gjentagende sekvens. Den har et ganske raskt tempo, noe som kan virke påtrengende og stressende.

En avgjørende forskjell mellom film og litteratur er at litteratur gir leseren mulighet til å danne seg egne visuelle bilder av ulike miljøer og hendelser, i film får ikke seeren mulighet til dette siden bilder er presentasjonsformen. Når en person leser en bok vil den betrakte hendelsene ut fra sin egen referanseramme, noe som kan føre til at leserne kan oppfatte den svært forskjellig. I film finnes det også ulike tolkningsmuligheter, men seeren blir påtvunget regissørens uttrykk. I tillegg brukes flere virkemidler for å forsterke uttrykket som blant annet musikk, lyd, lys og hastighet. I «Trainspotting» blir det på en måte også opp til seeren å avgjøre hva som er visuelt uttrykk av hallusinasjoner og hva som «egentlig» skjer.

Film har mange av de samme virkemidlene som litteratur, blant annet dialog og skildringer. I tillegg bygger film og litteratur på de samme grunnpilarene, som for eksempel innledning, midtdel og avslutning. Ut fra mål og sjanger og brukes virkemidler for å påvirke seernes eller leserens oppfatning av handlingen.

Det er mange forskjeller og likheter mellom film og litteratur. Kort fortalt gir litteraturen mulighet for egen tolkning, man sier at man aldri lager verre bilder inne i hodet enn hva man tåler. Det er nok derfor staten setter forskjellige aldersgrenser på film som sendes og at filmer som er laget for voksne ikke bør sendes midt på dagen, men har sin sendningstid etter leggetid for barn. Bøker har i stort sett kun anbefalinger for hvilken aldersgruppe den kommer til å slå an for. LES FLERE BØKER ;)  

Tråden av Victoria Hislop

Jeg vil nå presentere Tråden av Victoria Hislop. Hislop er en engelsk forfatter som skriver romaner basert på historiske hendelser. Hun bruker de historiske hendelsene som lerret, og maler det med fargerike personligheter.

Gjennom boken skildres to store kriser i gresk historie, først krigen mellom Tyrkia og Hellas og deretter 2. verdenskrig. Handlingen utspiller seg hovedsakelig i Tessaloniki, Hellas sin nest største by. I 1917 besto befolkningen av en blanding av kristne, muslimer og jøder som levde sammen i harmoni. Tretti år senere var det kun kristne igjen. De dramatiske forandringene og hvilken innvirkning de fikk skildrer Hislop ved å la oss følge noen personers liv og oppvekstkår og en gripende kjærlighetshistorie. 

Hovedpersonene Katerina og Dimitri viser stort mot og kjemper for det de står for. Et eksempel på det er hvordan den unge Katerina sammen med andre sydamer velger å hjelpe jødene til å gjemme det som var av stor religiøs verdi under 2.verdenskrig (s.259-264). De syr gjenstander og dokumenter inn i stoff, en handling som kunne ha ført til fatale konsekvenser om den ble avslørt.

Jeg vil nå lese et stykke som omhandler dette. Vi kommer rett inn i handlingen der jødiske lederne prøver å redde dokumenter og ting fra synagogen. De tar kontakt med den anerkjente skreddermesteren Saul Moreno i byen og ber ham om hjelp.

 -Da Saul Moreno så de skjeggete, forgremmede, fortvilte ansiktene utenfor døren, ble han fylt av en frykt han ikke hadde opplevd siden den dagen da stridsvognene rullet inn i Tessaloniki. (…) Han ville fryktelig gjerne hjelpe.  Ingen plikt var større enn plikten overfor synagogen, men han var redd for å sette livene til kona, sønnene og de gode menneskene som arbeidet for ham, i fare. (Tråden, s.258-259)

Her får man inntrykk av hvor god Hislop er til å skape stemningsbilder og uttrykke følelser.

Det er en utfordring å sette denne boken i en spesiell sjanger. På en måte er sjangeren er fiksjon, det er en oppdiktet roman. Samtidig er de historiske hendelsene faktabaserte. Et spørsmål som man kan reise er om historiske romaner kan gi oss nye perspektiver, noe jeg absolutt vil påstå at de gjør! Ved å spinne opp historier rundt virkelige hendelser får de liv og skaper forståelse. Vi kan skjønne hvorfor mennesker lar en konflikt som er hundre år gammel, og på en måte avsluttet, påvirke dem per i dag. Denne boken forteller om hvordan flere folkegrupper opplevde store tap, og hvordan mange kjempet for rettferdighet og frihet. Det er interessant å kople boken til den store økonomiske krisen som Hellas er rammet av. Hislop påstår at krisen kan spores tilbake til den mistilliten som mange greker har og historisk sett har hatt mot styresmaktene. Her kan man se hvordan hun brenner for det hun skriver om.

Denne boken anbefales! Jeg vil gi den en sterk 5:er siden den er velskrevet, spennende og ga meg nye innsikter. Håper dere også vil lese den eller noen andre bøker som er baserte på historiske hendelser. Andre bra romaner av Hislop er "Øya" og "Hjemkomsten". Her finnes også andre anbefalte  historiske romaner.

Kilder:
Hislop, Victoria; Tråden; (2012) Schibsted Forlag AS, Oslo

Rauk, Ingunn; Stjerneforfattar er blitt meir kritisk til Hellas, (13.09.13) http://www.nrk.no/kultur/litteratur/1.11240559

UiO; HIS4135 - Fakta og fiksjon: Snorre Sturlason og historiens kollisjon med den historiske romanen; http://www.uio.no/studier/emner/hf/iakh/HIS4135/

Greve, Lurås; Kronologisk oversikt over Hellas historie; (10.04.13) http://snl.no/Kronologisk_oversikt_over_Hellas_historie

Ebdrup, Niels; Høy korrupsjon skapte gjeldskrisen i Europa; (09.11.13)  http://www.forskning.no/artikler/2012/november/338487

Kolberg, Marit; Hellas er EUs mest korrupte land; (05.12.12)http://www.nrk.no/verden/hellas-er-eus-mest-korrupte-land-1.9545913

Logg 24. september

I dag har jeg valgt ut hvilke illustrasjoner som jeg tenker å bruke. Jeg har også reflektert over hvordan jeg skal få frem poenget med kjønnsroller og hvordan jeg skal vekke klassens interesse. Jeg ønsker å få frem et engasjement og ser utfordringen i at mange foredrag skal presenteres på samme dag og at det kan være ganske slitsomt å være publikum. Min visjon er at jeg klarer å vekke andres nysgjerrighet og tenkte at det er perfekt at ta et Ibsens stykke innfor at vi skal gå på teater og se Hedda Gabler. 

Logg den 19. september

Jeg har jevnlig sett på dette prosjektet og forberedt meg godt innfor presentasjonen. Mine egne forberedelser har jeg valgt bort å loggføre i denne bloggen siden jeg oppfatter at målet med loggføringen er å reflektere over gruppens samarbeid innfor presentasjonen.

Logg 15.september

Gruppemøte med alle medlemmer. På møtet i dag lagde vi en oversiktlig plan over hvilke tekster vi skal bruke, hvilken rekkefølge vi skal presentere i og hvordan hver enkelt kan involvere publikum i sin del. Jeg synes vi hadde et konstruktivt og bra møte hvor vi konsentrerte oss om det viktigste i forbindelse med at dette skal være en sammenhengende gruppepresentasjon som har god flyt og sammenheng. 

Midlertidig disposisjon:

Logg 11.september

Denne dagen jobbet vi mest hver for oss med den delen av temaet vi hadde fått hovedansvar for. Først leste jeg «Et dukkehjem» og «Emilié», det er tekster som jeg vil bruke i litteraturprogrammet. Deretter forberedte jeg meg godt innfor gruppens førstkommende møte. Forberedelsene ser jeg som nødvendige for å oppnå et så effektivt tidsbruk som mulig i vårt gruppearbeid. Dette ble det også kommunisert om på Facebook-gruppen. Jeg lagde meg så en plan over hvordan jeg tenkte presentere stoffet mitt, både innholdsmessig og formmessig, slik at jeg lett skulle kunne legge fram det fram for gruppen.  I tillegg utarbeidet jeg noen forslag til hvordan vi skulle få en rød tråd gjennom foredraget og hvordan vi formmessig skulle få klassen engasjert og interessert.

Logg 4.september

 I dag lagde vi et utkast for hvilke momenter vi skulle legge vekt på i presentasjonen. Vi diskuterte hvilken litteratur som skulle brukes og hvordan vi kunne lage en kreativ framstilling av stoffet. Temaet ble delt opp og vi fordelte arbeidsoppgaver ut i fra dette. Jeg synes vi arbeidet godt og effektivt og kom frem til viktige beslutninger som førte til at vi nå hadde større mulighet til å strukturert jobbe med oppgaven hver for oss.

Logg 28.august

Denne dagen ble for meg oppstarten på det litterære prosjektet. Grunnen til dette var at jeg uken før var i England og opptrådde i et teaterstykke. Jeg fikk en innføring i hvilket tema gruppen min hadde valgt, og hvilke tanker de hadde lagd seg rundt dette. Vi drøftet hvordan vi kunne vinkle oppgaven og hvilke tekster som kunne benyttes. I tillegg opprettet vi en Facebook-gruppe for at vi skulle kunne ha en tett og god dialog gjennom prosjektet. Med tanke på at to av gruppemedlemmene var på biologitur ble det kun gjort en første skisse på hvordan vi skulle legge opp arbeidet.

Det moderne prosjektet

Jean-Jeaques Rousseau var en sveitsisk-fransk opplysningsfilosof. «Tilbake til naturen» er et av hans mest kjente utsagn. I denne teksten er hans bok «Émile» utgangspunktet for tolkningen av utsagnet.

«Tilbake til naturen» representerer mange av ideene som rådet i opplysningstiden. Utsagnet kan tolkes som at menneskene må søke tilbake til det naturlige. Rousseau kritiserte ofte samfunnets påvirkning på mennesket. Dette kommer fram gjennom setningen «Samfunnsmennesket fødes, lever og dør i trelldom». Dette tyder på at han mente det var galt at barn ble tvunget til å tilpasse seg samfunnets mange konvensjoner. Rousseau var også opptatt av menneskerettighetene. Denne påstanden blir støttet av setningen «Fra naturen av er alle mennesker like». Rousseau mente troligvis at hvis naturen formet mennesket var det mulig å unngå fordommer som ledet til konflikter og klasseforskjeller. «Tilbake til naturen» kan altså betraktes som et motto for menneskeheten til å skape en mer rettferdig verden der alle får utvikle seg til selvstendige individer. Les mer om Rousseau her og noen av hans mest kjente sitater kan du finne her.

Alle perioder er en reaksjon på den foregående perioden. Slik er også romantikken en reaksjon på klassisismen. Mange av de moderne ideene levde likevel videre under romantikken. Menneskerettighetenes

betydning og den videre industrialiseringen er eksempler på dette. Romantikken inneholdt også antimoderne ideer som brøt med opplysningstidens prinsipper. Dette kommer fram ved at det ble et sterkere fokus på det mystiske og vakre ved naturen, i stedet for å utvikle den vitenskapelige forståelsen. I tillegg ble nasjonalfølelsen viktig for mange mennesker. Dette går i mot prinsippet om at alle mennesker er født like. Er du inspirert til å lære mer om romantikken trykk her.

Romantikken

Romantikken er en litteraturepoke som hadde sitt opphav i Tyskland og England på begynnelsen av 1800-tallet. Denne epoken kom til Norge rundt 1830 og varte til cirka 1870. Det er vanlig å skille mellom to former for romantisk diktning, universalromantikk og nasjonalromantikk. Universalromantikerne gikk ut fra at det var den samme universelle ånden som eksisterte i all natur, mens nasjonalromantikerne var opptatt av nasjonens egne folkeånd. Den sistnevnte kategorien ble meget sentral i Norge. Nasjonalromantikken og dens ideer dominerte sterkt i Norge i forhold til mange andre land. Dette kom blant annet av at Norge måtte bygge opp sin identitet etter å ha vært i union i svært lang tid. Norge lå i union med Sverige på denne tiden, men hadde likevel til en viss grad selvstyre.

Det er tre særtrekk som karakteriserer romantikken. For det første ble det utviklet en dualistisk virkelighetsoppfatning. Dualistisk innebærer at to atskilte deler må virke sammen for å skape en helhet. Virkeligheten ble delt inn i «den åpne» og «den skjulte» virkeligheten. «Den åpne virkeligheten» omfattet det som kunne sanses, det som var forgjengelig og en gang skulle dø. «Den skjulte virkeligheten» ble oppfattet som guddommelig, evig og uforanderlig. En grunnleggende tanke var at guddommen eksisterte i alt og ikke kunne oppfattes av fornuften alene. Dette ledet til at sansene og fantasien fikk en mer framtredende posisjon i litteraturen. For det andre førte den endrede virkelighetsoppfatningen til et endret syn på dikteren. Dikterne ble nå oppfattet som genier som hadde evnen til å se sannheter i den skjulte virkeligheten. Deres oppgave var å uttrykke denne sannheten i sine tekster på en måte som gjorde at det skulle bli tilgjengelig for allmuen. For det tredje ble naturen under romantikken i større grad oppfattet som et sted hvor man kunne finne harmoni og livskraft. Dette skiller seg fra opplysningstiden der tanker om det vitenskapelige og mekaniske ved naturen lå i fokus. «Tilbake til naturen» var et slagord av Jean-Jacques Rousseaus som beskriver de nye ideene om naturen. Det oppsto et ønske om å se det vakre ved den uberørte naturen. Rousseau mente at sivilisasjonen ødela utviklingen av det individualistiske mennesket, en tankegang han delte med mange andre som levde i samtiden.

To veldig sentrale personer i Norge under romantikken var Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven. Disse to personene var bitre rivaler både når det gjaldt politikk og diktning.

Henrik Wergeland ble født i 1808 i Kristiansand. I dag er han kjent som dikter, samfunnsdebattant og opplysningsmann. Wergeland var en typisk nasjonalist, noe som uttrykket seg i hans profil som samfunnsdebattant. Å unngå dansk innflytelse lå i hans interesseområde. Dette kommer frem gjennom at han sympatiserte med Patriotene, støttet fornorsking av språket og at han var en ivrig feirer av 17.mai. Henrik Wergeland var også opptatt av at flere mennesker skulle få politisk innflytelse. Et prinsipp som Wergeland delte med opplysningsfilosofene var at opplysning førte til frihet. For at hans mål skulle kunne realiseres måtte dermed kunnskap være tilgjengelig for alle.  Dette førte til at Wergeland hadde interesse i å opprette og bevare folkebiblioteker. I tillegg utgav han tidsskriftene «For Almuen» og «For Arbeider-klassen». Innom diktning var Henrik Wergeland en sentral representant for ekspansjonslyrikken. På tiden som Wergeland levde i var dette en banebrytende diktform som brøt med den faste regeldiktningen. Et romantisk særtrekk ved Wergelands diktning var det guddommelige, alt var besjelt. Er du interessert til å lese mer om Wergeland kan du trykke her.

Johan Sebastian Welhaven ble født i 1807 i Bergen. Gjennom livet skrev han både lyrikk, essay, artikler og debattinnlegg. Welhaven var en person som, i motsetning til mange av sine landsmenn, var opptatt av at Norge skulle dra inspirasjon fra det «dannede» Europa. Nordmenns selvgode patriotisme stilte han seg meget kritisk til. Innom diktning var Welhaven opptatt av at den skulle foregå etter bestemte regler. Diktet skulle ha fast strofeform, rim, rytme og et «behersket» bruk av språklige bilder. Besjeling ble brukt hyppig for å skape nærhet til det åndelige i naturen, i tillegg var fornuft et ideal for ham. Dette likner på opplysningstidens form for diktning og derfor kalles Welhaven en klassisistisk romantiker. Lær mer om Welhaven her.

Gjennom denne presentasjonen har det blitt påvist store forskjeller mellom Wergeland og Welhaven. Eksempel på det er at Wergeland ønsket å fremme det norske mens Welhaven var opptatt av at landet skulle utvikles etter modeller hentet fra Europa. Et annet eksempel er at Wergeland diktet med en fri form mens Welhaven benyttet seg av regler. Selv om forskjellene er store finnes det likevel en betydelig likhet mellom dem. De er helt klart influerte av litteraturepokens romantiske strømninger. Lær mer om Welhaven og Wergeland gjennom dette lydklippet.