Flisa

Det var en gang en travel mor som pleide å kjøpe middagen på Dolly Dimples eller McDonalds. Hun hadde en tenårsjente som het Flisa og hun var helt alminnelig. En dag fikk jenta oppdraget å gå ned på den lokale butikken for å handle. Der ble hun stående lenge og vel, for motebladene som blinket i alle mulige farger. Hun følte en magisk kraft fra bladene, og kunne ikke motstå å kjøpe et.

Da jenta kom hjem ropte hun «Å gud hjelpe meg, jeg ser ut som en stor, lang haugkjerring med hode under armen!». «Du ser helt normal ut» sa moren hennes. Men jenta hørte ikke etter, hun var trollbundet av de pene klærne som prydet sidene. Hun løp til kjøpesenteret og shoppet og shoppet slik at bankkortet gispet. Det siste hun kjøpte var et nytt blad.

Fornøyd satt hun og bladde i motebladet. Hun bladde og bladde og kikket forsiktig opp mot speilet. Det hun fikk se - var en blek og huløyd haugkjerring. Det rakk ikke med nye klær, hun måtte få på seg sminke. Jenta fløy ned på kjøkkenet, tok seg en hamburger i farta, og fløy ned på kjøpesenteret. På kjøpesenteret var det mange som var behjelpelige. Sminke ble applisert og hun ble parfymert og duftet som en blomsterhage. Hun var fylt av lykke og avsluttet med å kjøpe et nytt blad for å skaffe seg flere sminketips. Hun gledet seg til å få vise venninnene all sin prakt.

Oppe på rommet sitt koste hun seg med et kakestykke, mens hun smånynnende bladde i det nye motebladet.  Plutselig stoppet hun å spise, hun fløy opp og så seg i speilet. At hun ikke hadde tenkt på det før! Hun kunne ikke se ut slik! Det hun så i speilet var en tykk haugkjerring. Kaken fløy i en bue ned i søppelkassen. Nå var det på høy tid med en diett. Raskt googlet hun frem flotte slankedietter som lovte raske resultater. Med stor glede startet hun sin nye livsstil. Hun ble tynnere og tynnere, og tynnere enn tynn. Men alt hun så i speilet var en tykk haugkjerring.  Til slutt ble Flisa så tynn at hun forsvant. Snipp snapp snute så var eventyret ute.

Folkeviser

I alle tider har folk hatt et ønske om å uttrykke seg, og i middelalderen ble dette mye gjort gjennom folkevisene. Folkevisene ble sunget til ringdans eller kjededans. For å underlette fellesdansen måtte musikken ha en fast rytme.  Det var vanlig at en forsanger sang versene mens alle stemte inn på refrenget – man sang acapella. Denne dansetypen oppsto i Frankrike og blir kalt middelalderballader. Ordet ballade kommer fra latin og betyr “å danse”.

Dette er et musikkklipp som illustrerer en middelaldersballade: http://www.youtube.com/watch?v=mRNrfobPQAI

Her kan man se hvordan man går i kjede, og hvordan en forsanger/ flere forsangere leder an og rytmisk styrker dansen. Etter reformasjonen ble folkevisene i stor grad erstattet instrumentalmusikk.

En av de tydelige forskjellene mellom folkevisesjangeren og sagaene er at folkevisene skildrer myke verdier som kjærlighet, skjønnhet og naturen mens sagaenes fokus var heltedyrking. Musikaliteten til folkevisene er også noe som skiller disse to sjangrene.