I alle tider
har folk hatt et ønske om å uttrykke seg, og i middelalderen ble dette mye
gjort gjennom folkevisene. Folkevisene ble sunget til ringdans eller kjededans.
For å underlette fellesdansen måtte musikken ha en fast rytme. Det var vanlig at en forsanger sang versene
mens alle stemte inn på refrenget – man sang acapella. Denne dansetypen oppsto
i Frankrike og blir kalt middelalderballader. Ordet ballade kommer fra latin og
betyr “å danse”.
Dette er et
musikkklipp som illustrerer en middelaldersballade: http://www.youtube.com/watch?v=mRNrfobPQAI
Her kan man
se hvordan man går i kjede, og hvordan en forsanger/ flere forsangere leder an
og rytmisk styrker dansen. Etter reformasjonen ble folkevisene i stor grad erstattet
instrumentalmusikk.
En av de tydelige
forskjellene mellom folkevisesjangeren og sagaene er at folkevisene skildrer
myke verdier som kjærlighet, skjønnhet og naturen mens sagaenes fokus var heltedyrking.
Musikaliteten til folkevisene er også noe som skiller disse to sjangrene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar