Skylappjenta

                                                     

                                                          

“Skylappjenta” er skrevet av Iram Haq, og ble utgitt i 2009. I denne boken har forfatteren benyttet seg av flere forskjellige sjangrer for å formidle sitt budskap. Den har blant annet novellesjangertrekk. Tegn på dette er at handlingen foregår over en kort tidsperiode, det er få personer med i novellen, og den er ganske kort på bare knappe 30 sider. Videre er det også et hyppig bruk av skildring, handlingsreferat, replikk og tankereferat som også er virkemidler som er typiske for novellen. Men denne boken har ikke bare sjangertrekk som er typiske for novellen, den har også klare eventyrsjangertrekk.

Typiske trekk i alle eventyr er at skikkelsene er stereotyper, helten er bare intelligent og pen, trollene dumme og stygge og liknende.  Kontrastene mellom de gode og de onde er tydelige. Oppbyggingen er skjematisk og starter gjerne med «Det var en gang». Det er en klar rekkefølge i tid, med få personer, bare én helt og ett grunnmotiv. I boken synliggjøres dette både gjennom fargevalg og dialog. Noen kjente eventyruttrykk som “langt, og lenger enn langt” er også med å styrke eventyrfølelsen i denne boken.

Videre bruker Iram Haq intertekstualitet som et virkemiddel. Med intertekstualitet mener jeg at hun bevisst fletter inn andre tekster i sin fortelling, og én av disse tekstene er særnorsk. Uttrykket “Jeg fant, jeg fant” kjenner de fleste av oss igjen som en av Askeladdens mest kjente replikker, men som for eksempel svenskene ikke har noe forhold til.  Vi kan også finne spor av Askepott, som pliktoppfyllende gjør det hun blir bedt om. Fortellingen baserer seg på “Rødhette”, og dette eventyret fungerer som rød tråd gjennom fortellingen.

I tillegg til inspirasjon fra eventyr er boken en multimodal tekst. Tekst og bilde skaper sammen mening som kanskje hadde vært vanskelig å få frem hvis det kun hadde blitt brukt én modalitet, som for eksempel tekst.  På den måten kan man si at modalitetene utfyller hverandre og skaper stemninger.

Novellen likner på en bildebok for barn, men den er ment for ungdom og voksne. Budskapet i boken er at man må tenke over hvilke skylapper man selv har, eller som noen annen har gitt deg. Med det mener jeg at alle er påvirket av en kultur og landets eller familiens tradisjoner, noe som kan føre til at vi får en begrenset oppfattelse av verden. For eksempel gjør det oss opprørte når muslimske kvinner velger å gå med hijab, for vi mener at de dermed er undertrykte av mennene. Vår egen historie om hvordan kvinner har jobbet for likestilling påvirker oss, og gjør oss engasjert når vi oppdager forskjellsbehandling. En av grunnene til at muslimske kvinner går med hijab i også i Norge kan være ar det finnes et muslimsk moralpoliti i Oslo. Moralpolitiet følger med på hva andre muslimer gjør, og de trakasserer dem som tar andre valg enn hva de anbefaler. Jenter blir kalt for “hore” og andre stygge ord hvis de går i bukser, uten hijab eller er sammen med kjærester.

Iram Haq er en norsk skuespiller, regissør og manusforfatter. Hun er oppvokst i Norge med pakistanske røtter. Hun er fødd 1976. Å ha røtter i to kulturer har ført til en rekke utfordringer for Haq opp gjennom årene. Sine erfaringer har hun brukt i sine produksjoner, blant annet “Skylappjenta”. En del av hennes livshistorie er at hun “brente bruene” til sin pakistanske familie. Da hun var 14 år bestemte hun seg for å flytte til en fosterfamilie. Fra den gang ble hun avvist fra sin biologiske familie og har vært nødt til å stå på egne bein. Iram Haq har medvirket i flere serier og filmer blant annet “Borettslaget”, “Berlinerpoplene” og “Varg Veum”. Debuten som regissør hadde hun med sin prisbelønte fortelling om skylappjenta. Den ble først skrevet som manus til en kortfilm, men ble senere også skrevet som bok. Iram Haq har fått flere priser for “Skylappjenta”, blant annet for “Best Short Film” på Bergen International Film Festival (2009), for “Best Nordic Short Film” på Femmina International Film Festival (2009) og for “The Ellen Award” på Aspen Shortsfest (2010).

Jeg synes at denne boken var veldig spennende og interessant. Den er kort, med mange illustrasjoner, noe som i første sekund kan minne om en barnebok. Men når man begynner å lese boken skjønner man at det er temaer som ligger mye dypere. Temaer som det multikulturelle samfunnet, redsel for andre kulturer og styremåter blir tatt opp i denne boken. Dette er temaer som er veldig aktuelle idag. Videre er det også veldig fascinerende hvordan Haq har klart å bruke en av de mest kjente eventyrene vi har som utgangspunkt for denne boken.