Modernismen

Modernismen er en kulturell bevegelse som har preget verden siden 1890. Denne bevegelsen kommer til uttrykk blant annet innen litteratur, musikk og kunst. Det som kjennetegner modernismen er den eksperimentelle nyskapingen. Retningene som går under fellesbetegnelsen «modernismen» bryter med de tidligere periodene og kan betraktes som mye mer sammensatt og mangfoldig. Dette henger sammen med den store utviklingen fra slutten av 1800-tallet med teknologiske nyvinninger, globalisering og kraftige endringer i forbindelse med de sosiale samfunnsforholdene.  

Likt som andre kulturelle strømninger oppsto ikke heller modernismen over natten. Den bærer spesielt preg av de to forløpende bevegelsene impresjonismen og symbolismen. Impresjonistene var opptatt av «å fange øyeblikket» i sin kunst. De mente at virkeligheten ikke ble oppfattet så detaljert som naturalistene ga uttrykk for, men at den i stedet ble registrert som noen glimt hvor bare noen konkrete sider ved virkeligheten sto i fokus. Kunstnerne som virket innen symbolismen var i motsetning til impresjonistene og realistene ikke opptatt av den ytre virkeligheten. De flyttet i stedet fokuset over på individet og ønsket gjennom kunsten gi uttrykk for den indre tilstanden til mennesker. Munch var en sentral kunstner innen symbolismen. Fargene i disse maleriene var ikke naturtroe men i stedet symbolske, og ble ofte brukt for å uttrykke og forsterke følelser. Impresjonismen og symbolismen påvirket modernismen på forskjellige områder. Hva som kjennetegnet dem begge var at de ikke framstilte naturen like detaljert som tidligere kunstperioder, men i stedet ønsket å sette fokus på konkrete elementer eller følelser.

Modernismen var som tidligere påpekt meget eksperimentell. Utviklingen på ulike samfunnsområder inspirerte til kraftig endring på kulturelle arenaer. «Ny virkelighet, nytt språk» var et motto som blant annet

sto kunstneren Picasso nærme. Han benyttet seg av helt nye maleteknikker.  For eksempel malte han bevisst motiver med en form som ikke stemte overens med virkeligheten. Slike teknikker skulle uttrykke noe mer enn det som kunne observeres. Videre kjennetegnes modernismen ved at den hadde et ganske negativt syn på utviklingen i samfunnet. Utvikling og vitenskap var en trussel for enkelte da omfangsrike forandringer krever stor tilpasningsdyktighet. Modernismen var et uttrykk for framtidspessimisme, fremmedgjørelse og skepsis.

Modernismen hadde sin oppblomstring i Europa rundt 1890, men dette medførte ikke at den utkonkurrerte alle andre retninger. Parallelt med modernismen sto tradisjonalismen, en retning som sto sterkere enn modernismen. Tradisjonalistene mente at alle skulle forstå kunsten, mens modernistene i stedet hevdet at den skulle utfordre menneskeheten. Det er interessant hvordan kunsten har utgjort et spenningsfelt mellom ulike retninger og hvordan det har påvirket vår forståelse for hva kunst kan bidra med.

Trainspotting

Filmen «Trainspotting» er regissert av Danny Boyle og kom ut i 1996. Filmen er basert på Irvine Welsh sin roman med samme navn. Handlingen utspiller seg på 80-tallet i en av Edinburghs forsteder. Den handler om en gjeng med ungdommer der de fleste er heroinavhengige, blant annet hovedpersonen Mark Renton. Gjennom filmen prøver Renton å få bukt med sin avhengighet, men dette skal by på mange utfordringer. Videre kommer jeg til å gi en framstilling av traileren til denne filmen.

Handlingen kommer hovedsakelig frem gjennom en scenisk fremstilling der dialog og det visuelle driver handlingen. I begynnelsen av traileren er det til en viss grad uklart hva filmen dreier seg om, men etter hvert legger filmskaperen ut ledetråder i forhold til hva som er essensen i filmhandlingen. Eksempel på dette er at seeren får se at de forskjellige karakterene tar ulike former for dop, og i tillegg får man et innblikk i hvilke illusjoner og reaksjoner de narkotiske stoffene kan lede til. I tillegg er også virkemidler som lyd en viktig del av hvordan seeren opplever traileren. Bakgrunnsmusikken består av en kort gjentagende sekvens. Den har et ganske raskt tempo, noe som kan virke påtrengende og stressende.

En avgjørende forskjell mellom film og litteratur er at litteratur gir leseren mulighet til å danne seg egne visuelle bilder av ulike miljøer og hendelser, i film får ikke seeren mulighet til dette siden bilder er presentasjonsformen. Når en person leser en bok vil den betrakte hendelsene ut fra sin egen referanseramme, noe som kan føre til at leserne kan oppfatte den svært forskjellig. I film finnes det også ulike tolkningsmuligheter, men seeren blir påtvunget regissørens uttrykk. I tillegg brukes flere virkemidler for å forsterke uttrykket som blant annet musikk, lyd, lys og hastighet. I «Trainspotting» blir det på en måte også opp til seeren å avgjøre hva som er visuelt uttrykk av hallusinasjoner og hva som «egentlig» skjer.

Film har mange av de samme virkemidlene som litteratur, blant annet dialog og skildringer. I tillegg bygger film og litteratur på de samme grunnpilarene, som for eksempel innledning, midtdel og avslutning. Ut fra mål og sjanger og brukes virkemidler for å påvirke seernes eller leserens oppfatning av handlingen.

Det er mange forskjeller og likheter mellom film og litteratur. Kort fortalt gir litteraturen mulighet for egen tolkning, man sier at man aldri lager verre bilder inne i hodet enn hva man tåler. Det er nok derfor staten setter forskjellige aldersgrenser på film som sendes og at filmer som er laget for voksne ikke bør sendes midt på dagen, men har sin sendningstid etter leggetid for barn. Bøker har i stort sett kun anbefalinger for hvilken aldersgruppe den kommer til å slå an for. LES FLERE BØKER ;)  

Tråden av Victoria Hislop

Jeg vil nå presentere Tråden av Victoria Hislop. Hislop er en engelsk forfatter som skriver romaner basert på historiske hendelser. Hun bruker de historiske hendelsene som lerret, og maler det med fargerike personligheter.

Gjennom boken skildres to store kriser i gresk historie, først krigen mellom Tyrkia og Hellas og deretter 2. verdenskrig. Handlingen utspiller seg hovedsakelig i Tessaloniki, Hellas sin nest største by. I 1917 besto befolkningen av en blanding av kristne, muslimer og jøder som levde sammen i harmoni. Tretti år senere var det kun kristne igjen. De dramatiske forandringene og hvilken innvirkning de fikk skildrer Hislop ved å la oss følge noen personers liv og oppvekstkår og en gripende kjærlighetshistorie. 

Hovedpersonene Katerina og Dimitri viser stort mot og kjemper for det de står for. Et eksempel på det er hvordan den unge Katerina sammen med andre sydamer velger å hjelpe jødene til å gjemme det som var av stor religiøs verdi under 2.verdenskrig (s.259-264). De syr gjenstander og dokumenter inn i stoff, en handling som kunne ha ført til fatale konsekvenser om den ble avslørt.

Jeg vil nå lese et stykke som omhandler dette. Vi kommer rett inn i handlingen der jødiske lederne prøver å redde dokumenter og ting fra synagogen. De tar kontakt med den anerkjente skreddermesteren Saul Moreno i byen og ber ham om hjelp.

 -Da Saul Moreno så de skjeggete, forgremmede, fortvilte ansiktene utenfor døren, ble han fylt av en frykt han ikke hadde opplevd siden den dagen da stridsvognene rullet inn i Tessaloniki. (…) Han ville fryktelig gjerne hjelpe.  Ingen plikt var større enn plikten overfor synagogen, men han var redd for å sette livene til kona, sønnene og de gode menneskene som arbeidet for ham, i fare. (Tråden, s.258-259)

Her får man inntrykk av hvor god Hislop er til å skape stemningsbilder og uttrykke følelser.

Det er en utfordring å sette denne boken i en spesiell sjanger. På en måte er sjangeren er fiksjon, det er en oppdiktet roman. Samtidig er de historiske hendelsene faktabaserte. Et spørsmål som man kan reise er om historiske romaner kan gi oss nye perspektiver, noe jeg absolutt vil påstå at de gjør! Ved å spinne opp historier rundt virkelige hendelser får de liv og skaper forståelse. Vi kan skjønne hvorfor mennesker lar en konflikt som er hundre år gammel, og på en måte avsluttet, påvirke dem per i dag. Denne boken forteller om hvordan flere folkegrupper opplevde store tap, og hvordan mange kjempet for rettferdighet og frihet. Det er interessant å kople boken til den store økonomiske krisen som Hellas er rammet av. Hislop påstår at krisen kan spores tilbake til den mistilliten som mange greker har og historisk sett har hatt mot styresmaktene. Her kan man se hvordan hun brenner for det hun skriver om.

Denne boken anbefales! Jeg vil gi den en sterk 5:er siden den er velskrevet, spennende og ga meg nye innsikter. Håper dere også vil lese den eller noen andre bøker som er baserte på historiske hendelser. Andre bra romaner av Hislop er "Øya" og "Hjemkomsten". Her finnes også andre anbefalte  historiske romaner.

Kilder:
Hislop, Victoria; Tråden; (2012) Schibsted Forlag AS, Oslo

Rauk, Ingunn; Stjerneforfattar er blitt meir kritisk til Hellas, (13.09.13) http://www.nrk.no/kultur/litteratur/1.11240559

UiO; HIS4135 - Fakta og fiksjon: Snorre Sturlason og historiens kollisjon med den historiske romanen; http://www.uio.no/studier/emner/hf/iakh/HIS4135/

Greve, Lurås; Kronologisk oversikt over Hellas historie; (10.04.13) http://snl.no/Kronologisk_oversikt_over_Hellas_historie

Ebdrup, Niels; Høy korrupsjon skapte gjeldskrisen i Europa; (09.11.13)  http://www.forskning.no/artikler/2012/november/338487

Kolberg, Marit; Hellas er EUs mest korrupte land; (05.12.12)http://www.nrk.no/verden/hellas-er-eus-mest-korrupte-land-1.9545913