Modernismen

Modernismen er en kulturell bevegelse som har preget verden siden 1890. Denne bevegelsen kommer til uttrykk blant annet innen litteratur, musikk og kunst. Det som kjennetegner modernismen er den eksperimentelle nyskapingen. Retningene som går under fellesbetegnelsen «modernismen» bryter med de tidligere periodene og kan betraktes som mye mer sammensatt og mangfoldig. Dette henger sammen med den store utviklingen fra slutten av 1800-tallet med teknologiske nyvinninger, globalisering og kraftige endringer i forbindelse med de sosiale samfunnsforholdene.  

Likt som andre kulturelle strømninger oppsto ikke heller modernismen over natten. Den bærer spesielt preg av de to forløpende bevegelsene impresjonismen og symbolismen. Impresjonistene var opptatt av «å fange øyeblikket» i sin kunst. De mente at virkeligheten ikke ble oppfattet så detaljert som naturalistene ga uttrykk for, men at den i stedet ble registrert som noen glimt hvor bare noen konkrete sider ved virkeligheten sto i fokus. Kunstnerne som virket innen symbolismen var i motsetning til impresjonistene og realistene ikke opptatt av den ytre virkeligheten. De flyttet i stedet fokuset over på individet og ønsket gjennom kunsten gi uttrykk for den indre tilstanden til mennesker. Munch var en sentral kunstner innen symbolismen. Fargene i disse maleriene var ikke naturtroe men i stedet symbolske, og ble ofte brukt for å uttrykke og forsterke følelser. Impresjonismen og symbolismen påvirket modernismen på forskjellige områder. Hva som kjennetegnet dem begge var at de ikke framstilte naturen like detaljert som tidligere kunstperioder, men i stedet ønsket å sette fokus på konkrete elementer eller følelser.

Modernismen var som tidligere påpekt meget eksperimentell. Utviklingen på ulike samfunnsområder inspirerte til kraftig endring på kulturelle arenaer. «Ny virkelighet, nytt språk» var et motto som blant annet

sto kunstneren Picasso nærme. Han benyttet seg av helt nye maleteknikker.  For eksempel malte han bevisst motiver med en form som ikke stemte overens med virkeligheten. Slike teknikker skulle uttrykke noe mer enn det som kunne observeres. Videre kjennetegnes modernismen ved at den hadde et ganske negativt syn på utviklingen i samfunnet. Utvikling og vitenskap var en trussel for enkelte da omfangsrike forandringer krever stor tilpasningsdyktighet. Modernismen var et uttrykk for framtidspessimisme, fremmedgjørelse og skepsis.

Modernismen hadde sin oppblomstring i Europa rundt 1890, men dette medførte ikke at den utkonkurrerte alle andre retninger. Parallelt med modernismen sto tradisjonalismen, en retning som sto sterkere enn modernismen. Tradisjonalistene mente at alle skulle forstå kunsten, mens modernistene i stedet hevdet at den skulle utfordre menneskeheten. Det er interessant hvordan kunsten har utgjort et spenningsfelt mellom ulike retninger og hvordan det har påvirket vår forståelse for hva kunst kan bidra med.