Trainspotting

Filmen «Trainspotting» er regissert av Danny Boyle og kom ut i 1996. Filmen er basert på Irvine Welsh sin roman med samme navn. Handlingen utspiller seg på 80-tallet i en av Edinburghs forsteder. Den handler om en gjeng med ungdommer der de fleste er heroinavhengige, blant annet hovedpersonen Mark Renton. Gjennom filmen prøver Renton å få bukt med sin avhengighet, men dette skal by på mange utfordringer. Videre kommer jeg til å gi en framstilling av traileren til denne filmen.

Handlingen kommer hovedsakelig frem gjennom en scenisk fremstilling der dialog og det visuelle driver handlingen. I begynnelsen av traileren er det til en viss grad uklart hva filmen dreier seg om, men etter hvert legger filmskaperen ut ledetråder i forhold til hva som er essensen i filmhandlingen. Eksempel på dette er at seeren får se at de forskjellige karakterene tar ulike former for dop, og i tillegg får man et innblikk i hvilke illusjoner og reaksjoner de narkotiske stoffene kan lede til. I tillegg er også virkemidler som lyd en viktig del av hvordan seeren opplever traileren. Bakgrunnsmusikken består av en kort gjentagende sekvens. Den har et ganske raskt tempo, noe som kan virke påtrengende og stressende.

En avgjørende forskjell mellom film og litteratur er at litteratur gir leseren mulighet til å danne seg egne visuelle bilder av ulike miljøer og hendelser, i film får ikke seeren mulighet til dette siden bilder er presentasjonsformen. Når en person leser en bok vil den betrakte hendelsene ut fra sin egen referanseramme, noe som kan føre til at leserne kan oppfatte den svært forskjellig. I film finnes det også ulike tolkningsmuligheter, men seeren blir påtvunget regissørens uttrykk. I tillegg brukes flere virkemidler for å forsterke uttrykket som blant annet musikk, lyd, lys og hastighet. I «Trainspotting» blir det på en måte også opp til seeren å avgjøre hva som er visuelt uttrykk av hallusinasjoner og hva som «egentlig» skjer.

Film har mange av de samme virkemidlene som litteratur, blant annet dialog og skildringer. I tillegg bygger film og litteratur på de samme grunnpilarene, som for eksempel innledning, midtdel og avslutning. Ut fra mål og sjanger og brukes virkemidler for å påvirke seernes eller leserens oppfatning av handlingen.

Det er mange forskjeller og likheter mellom film og litteratur. Kort fortalt gir litteraturen mulighet for egen tolkning, man sier at man aldri lager verre bilder inne i hodet enn hva man tåler. Det er nok derfor staten setter forskjellige aldersgrenser på film som sendes og at filmer som er laget for voksne ikke bør sendes midt på dagen, men har sin sendningstid etter leggetid for barn. Bøker har i stort sett kun anbefalinger for hvilken aldersgruppe den kommer til å slå an for. LES FLERE BØKER ;)